Distanseridning handler om mer enn bare hurtighet. Man skal takle ulike terreng, ha kontroll over hesten og sørge for at terrenget forseres trygt og effektivt. Distanseritt kan være krevende både for hest og rytter, så hestene skal alltid sjekkes av veterinær før løpet starter, samt minimum ved hver fjerde mil underveis.

Hesteraser i distanseritt

Distanseritt er åpent for alle hesteraser, men det er de lette hesterasene som dominerer. Hester som er eldre enn 4 år kan konkurrere i klasse Lett D og oppover. Hester som er minimum 6 år gamle kan delta i klasse Lett A og oppover.

For å delta i distanseritt må rytteren være medlem i en klubb og ha hestepass med vaksinasjonsbevis i lavere klasser. Disse klassene er åpne for de fleste. Fra klasse Lett B og oppover kreves rytterlisens og hestelisens.

Helsesjekk og utstyr

Hestene som skal starte må være i god nok form til å kunne fullføre rittet uten å slite seg helt ut. Dette blir bedømt av veterinær. Hesten får karakterer av veterinæren, og både puls, bevegelse, ømheter, tarmlyder og væskebalanse vurderes. Hestens hvilepuls må være under 64 slag i minuttet. Hestene sjekkes underveis i løpet, og dersom veterinæren ikke er fornøyd med hestens tilstand, blir hesten eliminert fra konkurransen.

Det kreves ikke spesielt mye utstyr til distanseritt. Hjelm er påbudt, men det er ingen regler for hvilket antrekk man skal bruke. Salen kan velges etter eget ønske, og det er tillatt å ri uten bitt hvis man foretrekker det. Alle ryttere skal ha en medhjelper – unntaket er i de aller laveste klassene, der distansene er veldig korte. Medhjelperne blir noen ganger kalt hinknisser, som kan oversettes til bøttenisser. Navnet bøttenisse viser til at medhjelperens oppgave blant annet er å gi hesten vann under rittet, gjerne med litt ekstra næring i. De gir også vann til rytteren, så klart. Når det er pause underveis, og rett etter målgang, skal bøttenissen komme med vann til hesten, samt hjelpe med å måle hestens puls og legge et dekken over den.

Andre regler

Hestens bein skal ikke kjøles ned eller behandles underveis, men det er tillatt å vaske hestens bein. Mange svamper inn beina med vann i pauseområdene, for å fjerne svette og eventuelt forebygge hevelser. Rytter og medhjelper måler hestens puls i pauseområdet. Når pulsen kommer under 64 slag i minuttet, roper de ordet ”puls”. En tidtaker noterer hvor lang tid hesten bruker på å komme ned i hvilepuls. Deretter blir hesten sjekket av veterinær, før den får fortsette løpet.

Lengde på rittet

Hvor langt et distanseritt er, avhenger av klasse. Rittene kan være mellom 20 til 160 km. Her er en liste over klasseinndeling og distanser:

• Lett D – distanse 5-29 km
• Lett C – distanse 30-49 km
• Lett B – distanse 50-59 km
• Lett A – distanse 60-79 km
• Middels B – distanse 80-99 km
• Middels A – distanse 100-119 km
• Vanskelig B – distanse 120-139 km
• Vanskelig A- distanse 140-159km
• Grand Prix – distanse 160 km eller mer

Hestepleie etter målgang

Når løpet er ferdig, trenger hesten godt stell. Den kan kjøles ned med vann eller leire, og svette og skitt må vaskes vekk. Hestens bein må sjekkes og et dekken kan brukes for å få opp temperaturen igjen, ettersom varmetapet kan være ganske stort i løpet av et distanseritt. En annen nyttig regel er å gi hesten et antall fridager som er basert på antall mil den har løpt. Hvis løpet var 5 mil langt, trenger den 5 dager fri. Den bør gå litt rundt i dagene etter rittet, for å unngå stivhet i kroppen. Det er veldig viktig at hesten får rikelig med vann og salt.