hpnett
keyboard_arrow_right
Ridning for funksjonshemmede

Ridning for funksjonshemmede

Ridning passer for de fleste, uansett alder og funksjonsevne. Faktisk er ridning både en populær og velegnet treningsform for funksjonshemmede. Ridning kan forbedre koordinasjon, motorikk og balanse, og samspillet med hest kan også gi økt livsglede og mestringsfølelse. Alle ridetilbud til funksjonshemmede bør ledes av en ridelærer, og svært mange rideskoler landet over har egne tilbud til folk med nedsatt funksjonsevne.

Rideturer til glede og nytte

De fleste som rir driver med det på hobbybasis, enten de er funksjonsfriske eller funksjonshemmede. Hestesport er en breddeidrett som i tillegg er lettere tilgjengelig enn mange tror. Man trenger ikke å eie egen hest, for rideskolene selv leier ut hester. Mange rideklubber har et eget handikaputvalg som jobber med å gjøre ridning mest mulig tilgjengelig for flest mulig mennesker.

Ridning kan brukes som behandling, såkalt terapiridning, og kan helt eller delvis finansieres gjennom trygdeverket. NRYF og Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund har en avtale seg imellom om delt ansvar for handikapridning. Det er NRYF som utdanner trenere og ledere, og tilbyr konkurranser også for funksjonshemmede utøvere.

Tilpassede behov

Selvsagt må rideklubbene gjøre enkelte tilpasninger, for funksjonshemmede kan ha veldig ulike behov. Ingen er helt like, slik ingen andre ryttere heller ikke er like. Noen trenger spesialutstyr, og hestene som brukes må være rolige og vennlige. Det kan også være nødvendig med hester og ponnier i ulike størrelser, tilpasset utøvere i alle aldre. Noen funksjonshemmede trenger leiere til å gå ved siden av hesten, og et toalett tilpasset funksjonshemmede må selvsagt finnes hos rideklubben. Trappefri adkomst og andre former for tilrettelegging er også viktig. Klubbene kan få støtte både til oppstart og videreføring av ulike aktiviteter, enten fra Norges Rytterforbund, fra kommuner og idrettskretser eller fra veldedige organisasjoner.

Konkurransesport for funksjonshemmede

Det arrangeres både dressurkonkurranser og kjørekonkurranser for funksjonshemmede. NRYF oppfordrer sine rideklubber til å inkludere egne klasser for funksjonshemmede når de arrangerer lokale og regionale ridestevner. Klubbene kan til og med få gratis dommer dersom de setter opp egne klasser for funksjonshemmede. Funksjonshemmede utøvere kan delta i ordinære klasser under stevner.

Dersom en utøver vil konkurrere i en klasse for funksjonshemmede, må han eller hun ha en målbar funksjonsnedsettelse i henhold til minimumskravet fastsatt av FEIs pararyttermanual. En klassifisør må fastsette utøverens funksjonsnedsettelse før utøveren kan delta i konkurranser. Graden de rir under blir bestemt av denne profilen. Det konkurreres i fem grader, der Grad 1 er de med mest funksjonsnedsettelse, og Grad 4 er de med minst funksjonsnedsettelse.

Landslag for funksjonshemmede

Norske ryttere har faktisk gjort det bra i internasjonale konkurranser, og funksjonshemmede ryttere fra Norge deltar jevnlig i Nordisk mesterskap, EM, VM og Paralympics. Flere av dem har sikret seg medaljer – senest i 2016, da Ann Cathrin Lübbe og hesten Donatello vant gullmedalje i dressur i Rio. Hun har konkurrert på internasjonalt nivå i mange år, og det kommer også mange unge ryttere inn på landslaget, som kan sikre Norge medaljer i framtiden.

Fram til 2005 hadde Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ansvar for landslaget, men dette ansvaret ble overtatt av Norges Rytterforbund i 2005. De har også ansvar for rekrutteringen til landslaget.

Konkurranseidrett for alle

I lokale og regionale mesterskap er det mange klasser, også for nybegynnere, og nettopp derfor er ridekonkurranser egnet for de fleste. Nybegynnerklassene i dressur har et ganske lett program, mens programmet blir gradvis vanskeligere når man kommer høyere opp i klasse. Det ris også lagkonkurranser på flere ulike nivåer, slik at sporten kan være både lærerik og sosial. En annen fordel med å delta i konkurranser allerede fra et tidlig stadium, er at utøverne blir kjent med andre ryttere, og dermed bygger et sosialt nettverk.