hpnett
keyboard_arrow_right
Voltige

Voltige

Voltige kan best beskrives som turning på hesteryggen. Det utføres både lette og avanserte øvelser, avhengig av utøvernes nivå, og det konkurreres enkeltvis eller som lag. En ekvipasje består av hest, utøver (voltigør) og en longør som holder hesten i et tau. I lagkonkurranser kan det være fire eller seks utøvere (voltigører), men bare én hest og én longør.

Konkurransene

Alle konkurranser, enten de er individuelle, parkonkurranser eller lagkonkurranser, består av en obligatorisk del og en fridel, kalt kür. Hvert land har et eget regelverk og egen klassifisering av utøverne, så det er ingen internasjonal standard. Konkurranseprogrammene endres også litt for hver sesong, derfor må utøverne holde seg oppdaterte om hva som gjelder.

Utøverne har på seg turndrakt og voltigesko eller turnsko. I lagkonkurranser er det vanlig at hele laget har like drakter. Longøren har ikke på turndrakt, men klærne skal være i stil med hesten – det er dog ingen krav om hjelm eller sikkerhetsvest. Hesten trenger ikke sal her, men bruker en spesiell voltigegjord, som kan kjøpes eller leies. Det er viktig at denne gjorden har god kvalitet. I tillegg trenger hesten en skumgummipølse som ligger under gjorden, og en polstret matte.

Slik foregår sporten

Longøren holder hesten i en lang line, og hesten beveger seg rundt på banen i en sirkel, kalt volte. Longørens oppgave er å kontrollere hestens bevegelse og gangart. De andre utøverne utfører ulike bevegelser på hesteryggen. Nybegynnere trener som regel mens hesten går i skritt, men i konkurranser skjer det meste mens hesten galopperer.

Det er seks grunnøvelser i det internasjonale konkurranseprogrammet. De kalles grunnsits, fane, mølle, saks, stående og flanke. Dommerne bedømmer hvor bra bevegelsene blir utført, og deler ut karakterer fra 1 til 10, hvor 10 er best. I det obligatoriske programmet skal alle disse grunnbevegelsene være med. Grunnøvelsene skal vise at utøveren behersker grunnteknikken i voltige, og har spenst, smidighet, balanse, teknikk og styrke.

Kürprogrammet er en friere del av konkurransen, der utøverne kan legge inn egne elementer og får poeng etter både utførelse, vanskelighetsgrad og programmets sammensetning. Når det konkurreres i lag, er det alltid to eller tre personer på hesten samtidig, og utøverne kan også løfte hverandre. I tillegg til at utøverne bedømmes, ser også dommerne på hestens bevegelse og stabilitet, enten de skritter, traver eller galopperer. Poengene fra begge programmene legges sammen til slutt.

Sportens utbredelse

I Norge er ikke voltige spesielt utbredt, men det er noen som driver med sporten. Men det konkurreres på svært høyt nivå for eksempel i Tyskland, Frankrike og Sverige. Selv om det er få utøvere i Norge, er det flere rideklubber som tilbyr nybegynnerkurs og litt mer avanserte kurs. For å delta på et nybegynnerkurs trenger man verken turnerfaring eller ridetimer. Som regel tilbys det prøvetimer, slik at man kan finne ut om dette er noe man har lyst til å fortsette med. Hvis sporten virker interessant, anbefales det også å besøke et voltigestevne for å se hvordan det foregår.

Voltige er den perfekte sporten for en erfaren rytter som gjerne vil ha litt mer utfordringer. Det kreves god balanse for å drive med voltige, men nybegynnere starter enkelt, slik at balansen blir forbedret gradvis. Lagtrening bygger også på samhold, og sporten passer fint for hesteglade ungdommer. Laget må hjelpe og støtte hverandre både under trening og konkurranser, og dette bidrar til å skape vennskap.

Når det konkurreres individuelt, er det egne klasser for jenter og gutter, mens lag eller par kan bestå av både jenter og gutter. I Norge finnes det egne funklasser (moroklasser), i tillegg til D-program, C-program, B-program og FEI-program (internasjonal standard). Internasjonale stevner har konkurranser både for juniorutøvere, seniorutøvere og par. De internasjonale reglene finnes på nettsiden til FEI.