hpnett
keyboard_arrow_right
Feltritt

Feltritt

Konkurransegrenen feltritt består av tre ulike konkurranser, som gir hest og rytter ulike utfordringer. Alle konkurransene utføres i samme stevne, men kan fordeles over flere dager. Ekvipasjene skal gjennom både dressurritt, sprangridning og terrengritt. Rytterens antrekk under dressur og sprangridning skal være likt som i dressurkonkurranser. I terrengdelen av konkurransen kan antrekket være lettere, og det er påbudt med hjelm og sikkerhetsvest.

Dressurprøve

Dressurrittet skal vise hestens lydighet og gangarter. Dressurprogrammet åpner ofte konkurransen, og samspillet mellom hest og rytter er veldig viktig i denne konkurransegrenen. Hesten skal adlyde rytteren, samtidig som rytterens instruksjoner til hesten skal være bortimot usynlige. Dressurridningen skal inneholde ulike elementer, som rygging, veksling mellom gangarter, vendinger, piruetter og lignende. Dressurprogrammet er det eneste utøverne får vite på forhånd.

Terrengritt

Terrengridningen, som noen ganger kalles feltprøve, skal vise hestens utholdenhet og sprangferdigheter, for også denne løypa har hindre underveis. De er gjennomsnittlig 5 cm lavere enn hindrene på sprangridningsbanen, men er like utfordrende ettersom de er plassert i ulikt terreng. Hestene må vise mot til å forsere hindrene, og hurtighet er også viktig ettersom tiden teller med.

Hindrene som brukes til terrengrittet er banketter, vann, grøfter eller permanente hindre som bygges inn i omgivelsene. Det er terrengprøven som er mest avgjørende samlet sett i konkurransen.

Sprangridning

Selv om det er viktig å gjennomføre sprangridningen raskt og med færrest mulig feil, er dette den enkeltkonkurransen som teller minst innen feltritt. Sprangridning gjøres på en lukket bane, og ekvipasjen skal over ulike hinder og hinderkombinasjoner. Hesten skal vise seg lydig og sterk, og være villig til å hoppe. Det gjelder å ri feilfritt, og samtidig gjøre dette på best mulig tid.

Rekkefølgen

Rekkefølgen på de tre grenene kan variere, men dressur er vanligvis først. I store konkurranser, som OL eller VM, er terrengprøven den andre grenen, mens sprangridning gjennomføres sist. Noen ganger blir feltritt kalt Tredagersritt, fordi det er vanlig å gjennomføre konkurransen over tre dager. Da får både hest og rytter hvile litt mellom øktene. Hvis konkurransen går over bare en eller to dager, kan terrengdelen av konkurransen være forkortet. Rytteren skal alltid ri samme hest i alle de tre øvelsene. Ekvipasjen som har færrest straffepoeng etter siste øvelse, vinner konkurransen.

Sporten krever sin hest

Feltritt startet som militære utholdenhetskonkurranser, og det har blitt konkurrert innen denne sporten siden 1800-tallet. Feltritt ble en olympisk idrett i 1912, og det har blitt arrangert VM i feltritt siden 1953. Ettersom feltritt består av tre ganske ulike øvelser, må hesten være god til det meste. Det er mer krevende å konkurrere i feltritt enn å konkurrere i en av enkeltgrenene, som dressur eller sprangridning. Treningen for hest og rytter må være mer variert, og hesten må være en god allrounder. Samtidig er feltritt også spennende, både for hest, rytter og publikum. Store konkurranser innen feltritt trekker ofte mange tilskuere. Dette er nok et element hesten må håndtere; Den må takle tilskuere ute i terrenget, og ikke minst på banen når den skal konsentrere seg om dressur eller om å hoppe over hindrene i sprangridning.

I Norge

Selv om feltritt høres ut som en vanskelig og nesten farlig konkurranse, blir det konkurrert også i lavere aldersklasser. I Norge har vi noe som kalles Knøttecup, som er feltritt for de yngste. Vanskelighetsgraden er selvsagt lavere enn for voksne ryttere, og konkurransen arrangeres over én dag. Målet med slike barnekonkurranser er å introdusere nye ryttere for sporten, slik at den ikke virker så overveldende senere.

Norge har feltrittutøvere på alle nivåer, fra barneklasser til deltakere i internasjonale stevner. Norge har vunnet OL-sølv i feltritt for lag, selv om dette ligger en god stund tilbake i tid (1928).