hpnett
keyboard_arrow_right
Kjøring

Kjøring

Kjøring er en hestesport der det kjøres med ulike vogner. Det finnes mange klasser, og det kan kjøres med én, to eller fire hester. Ponnier kan også konkurrere i egne klasser. Kjøring er en sportsgren innen FEI (FédérationEquestreInternationale), og det kjøres både lokale, nasjonale og internasjonale konkurranser. Den største konkurransen er VM, som arrangeres hvert andre år. I Norge er kjøring underlagt Norges Rytterforbund.

Fire disipliner

Konkurransene går over fire disipliner, og det er den samlede poengsummen som avgjør hvem som vinner.

  • Første disiplin er presentasjon, der man både kontrollerer sikkerhet og helhetsinntrykk. Sammensetningen av hester, vogntype og seletøy vurderes også, og man ser på klærne til kusken og medhjelperen.
  • Andre disiplin er dressur, der kusken skal vise at han eller hun kan styre hestene og få dem til å gå riktig. I de lavere klassene omfatter dressur bare skritt og trav, mens i de høyere klassene inngår også galopp.
  • Tredje disiplin er maraton, eller langdistanse. I denne disiplinen skal hestene vise sin utholdenhet. Ruten skal gjennomføres innen et begrenset tidsrom, i riktig gangart, og det skal kjøres gjennom hinder. Der er tiden avgjørende.
  • Fjerde disiplin er hinderkjøring, som også kalles presisjonskjøring. Da kjøres det på en bane med porter. Portene er bare 20 cm bredere enn vognen, og man skal selvsagt unngå å rive portene.

Mer om disiplinene

Dressurprogrammet skal utføres på en bane som er 40 x 80 meter. Programmet kan inneholde volter, vendinger, ulike gangarter, tempoveksling, holdt og rygging. Hva som kreves varierer etter hvilken klasse det konkurreres i. I tillegg til at de ulike elementene vurderes, blir hesten vurdert ut fra bevegelser, smidighet, letthet og nøyaktighet. Også ekvipasjens sammensetning bedømmes.

Maratonøvelsen har en minimumstid og en maksimumstid, og utøverne må komme i mål mellom disse tidene. Det veksles ikke mellom gangarter mens hesten løper. I stedet deles løpet inn i ulike etapper, der hver etappe skal utføres i én bestemt gangart. På slutten av maratonløpet er det ulike hinder, for eksempel vanngraver, bratte bakker, svinger, grinder eller slalåmøvelser. Løpet inneholder maksimalt åtte hindre, og antallet og vanskelighetsgraden varierer etter klasse. Hindrene skal passeres korrekt og i riktig rekkefølge, og feil gir straffepoeng. I tillegg teller hastigheten og flyten, og hesten må bruke den korrekte gangarten.

Hinderløpet foregår på en mindre bane. Portene er laget av plastkjegler med tennisballer oppå. Ballene skal ikke falle ned, så det gjelder å være veldig forsiktig. Hindrene kan være broer, vanngraver eller andre elementer. I de beste klassene er det bare 20 cm margin, mens i lavere klasser kan hindrene være 40 cm bredere enn vognen.

Presentasjon er ikke alltid med, men bekledningen skal være korrekt i de ulike konkurransene. Under dressur og presisjonskjøring skal antrekket stemme med vognens stil, mens antrekket er mindre formelt under maratonkjøring.

Historie og moderne konkurranser

Hestekjøring var lenge svært viktig. Før det fantes biler, var dette den raskeste måten å frakte varer og mennesker på over lengre avstander. En god kusk måtte være dyktig for å styre hestene og navigere vognene. Det er disse kjørekunstene som er bakgrunnen for dagens konkurranser. Det har lenge vært konkurranser innen hestesport, både ridning og kjøring, for en god rytter og en god kusk var høyt verdsatt tidligere, og i konkurranser kunne hestekjennerne vise sine ferdigheter.

Dagens hestekjøring er både tradisjonell og moderne. Sporten er fartsfylt og underholdende for publikum, samtidig som den er krevende for utøverne.

Klasseinndeling

Kjøring er en sport der det brukes mange hesteraser. I Norge er det egne klasser for ponnier, hester, kaldblodshester og fjordinger. Klassene er delt inn i miniklasse, lett klasse, middels klasse, vanskelig klasse og Grand Prix.