Sprangridning er den mest populære hestesporten i Norge i antall utøvere. De fleste som driver med sprangridning er amatører, men noen konkurrerer også på internasjonalt nivå. Sporten er svært populær blant publikum, og har høy underholdningsverdi. Sprangridning går ut på at hest og rytter skal hoppe over ulike hindre på en bane.

Målet med sporten

I sprangridning skal deltakerne både ri raskt gjennom banen, og unngå feil. Hest og rytter kalles en ekvipasje, og i første runde må ekvipasjen først og fremst ri feilfritt. Alle som rir feilfritt innenfor maksimaltiden, har sjansen til å vinne konkurransen, selv om de ikke hadde den raskeste tiden. Målet er å vise at hest og rytter kan samarbeide. Det er dette samarbeidet som gjør sporten spennende og populær blant utøverne. Hesten skal også vise energi, mot og lydighet. Rytterens oppgave er å få fram det beste både i hesten og seg selv.

Feilpoeng

Hvis hesten river deler av et hinder, telles det som en feil. Det telles også som feil dersom hesten krysser sitt eget spor underveis i løpet. Begge disse feilene blir straffet med fire poeng hver gang feilen skjer. Dersom hesten stanser foran et hinder, kalles det refusering. Første gang dette skjer får ekvipasjen fire feilpoeng. Skjer det samme igjen, får de åtte feilpoeng. Hvis hesten skulle stanse foran hinderet en tredje gang, kan ekvipasjen bli eliminert, og får ikke fullføre løpet. I de største stevnene blir ekvipasjen eliminert hvis hesten stanser to ganger. Ekvipasjen kan også elimineres fra konkurransen hvis hindrene blir passert i feil rekkefølge, eller hvis rytteren skulle falle av underveis.

Maksimaltid

I hovedrundene er ikke tiden like viktig som feilfri ridning. Ekvipasjen må derimot være i mål innen den fastsatte maksimaltiden. Hvis denne tiden overskrids, deles det ut fire straffepoeng for hvert fjerde sekund etter at maksimaltiden har gått ut.

Omridning

Hvis flere ekvipasjer rir feilfritt, eller hvis alle de beste har like mange feilpoeng, kan den raskeste bli kåret til vinner. Men ofte må de beste ri på nytt for å avgjøre vinneren. I omridningen teller både tiden og antall feil. Den med færrest feil eller raskest tid vinner konkurransen. Skulle det bli likt også etter omridningen, blir det arrangert enda en.

Ulike hinder

Hindrene har forskjellige navn, etter oppbygning og vanskelighetsgrad. Hindrene kan være enkeltvis, doble eller tredoble. Banenes vanskelighetsgrad kan variere etter hvilken type hester som konkurrerer og rytternes alder. Det er først og fremst høyden på hindrene som varierer, men også vanskelighetsgraden på kombinasjonshindre. Hindrene som vanligvis brukes i Norge er mellom 50 cm og 160 cm høye.

Sprangridning er en av få idretter der menn og kvinner stiller i samme klasse. Inndelingen er etter årsklasser. Ponnier har egne klasser og kategorier, og konkurrerer ikke sammen med hester, ettersom hester er større enn ponnier – størrelsen har mye å si når det er snakk om hinder.

Den laveste aldersklassen er ponnirytter, som er for ryttere under 16 år. Ryttere under 18 år rir i klassen juniorrytter. Klassen ung rytter er for utøvere fra 18 til 21 år. Etter fylte 21 år, regnes rytterne som seniorryttere. Ryttere fra 11 år og oppover kan delta i kretsmesterskap som ponniryttere, og de kan delta i NM etter fylte 13 år.

Ponniklasser og hesteklasser

Alle hester med en mankehøyde under 148 cm defineres som ponnier. Ponniene deles inn i fire klasser:

• Kategori 1 er de største, med en mankehøyde fra 140,1 til 148 cm.
• Kategori 2 er for ponnier med en mankehøyde mellom 130,1 og 140 cm.
• I kategori 3 har ponniene en mankehøyde fra 107,1 til 130 cm.
• Kategori 4 er ponnier med en mankehøyde under 107 cm.
• Alle hester med mankehøyde over 148 cm konkurrerer i hesteklassen.