Mange kjenner kun Kentucky Derby som et dekadent hesteløp som blir avholdt hver vår, med tilskuere ikledd store hatter og pene kjoler som hyler mot hester som løper i ring rundt en grusbane.
Dette er allikevel en av de viktigste gambling-hendelsene for casinoer og bookmakere i USA. Gamblere og entusiaster fra hele verden satser penger på ulike hester ved casinoer, online casinoer og hos bookmakere. De ulike casinoene konkurrerer om å tilby de beste oddsene i håp om å tiltrekke seg nye kunder eller for å få nye kunder til å åpne opp igjen gamle kontoer.
Allikevel er det få som vet at dette er det eldste uavbrutte sportsarrangementet som blir organisert i USA, og det er også få som vet at arrangementet har en lang og kronglete historie bestående av både fordommer og mangfold.
Det første Kentucky Derby ble avholdt den 17.mai, 1875 ved Chruchill Downs, en hesteløpsbane i Louisville, Kentucky.
På tross av at det ofte er hesten og eieren som får mesteparten av æren om en hest vinner, så er allikevel jockeyen en viktig del av suksessen til en hest. Jockeyer jobber med hesten, ofte fra fødselen av, for å gjøre dem klare til å delta i konkurranser.
Et faktum som er lite kjent er at jockeyer, historisk sett, har vært en svært mangfoldig gruppe konkurrenter, kanskje den mest diversifiserte gruppen konkurrenter i noen sport noensinne.
Afro-Amerikanske jockeyer dominerte
Hesteløp, og å gamble på sporten, var allerede svært populært før det ble gjort ulovlig å holde slaver. Slavene jobbet ofte i stallen og jobbet med hestene. Derfor var slavene de som kjente hestene best, og var best utrustet til å holde disse rolige før og etter konkurranser. Derfor ble det også naturlig at mange av de første jockeyene var mørkhudede.
Da tre millioner slaver ble frigitt i 1863 betydde det også at disse tidligere slavene måtte finne måter å tjene penger og brødfø familiene sine på. På grunn av sin nære kjentskap til hester var det dermed mange som begynte å avle opp løpshester og/eller ble jockeyer.
I det første Kentucky Derby var det 13 mørkhudede jockeyer på startstreken. Vinneren ble 19 år gamle Oliver Lewis, en afro-amerikaner.
Faktisk vant mørkhudede jockeyer halvparten av de 16 første Kentucky Derbyene som ble arrangert. En av disse mennene, ved navn Isaac Murphy, var den første som vant løpet to ganger på rad, i 1890 og 1891, og ble også den første mørkhudede millionær-atleten i USA, ifølge biografien hans skrevet av Joe Drape.
På toppen av karrieren sin mottok Murphy en årlig lønn på mellom 10-20 tusen dollar, ekskludert bonuser. Noe som tilsvarer fra 260-515 tusen dollar i 2017. På den tiden var Murphy altså den best betalte jockeyen i USA.
Ble presset ut
De mange seirene og de feite lønningene til mørkhudede jockeyer gikk ikke under radaren til de hvite konkurrentene. Etter hvert som hesteløp økte i popularitet begynte også de mørkhudede jockeyene å bli presset ut av industrien.
Chris Goodlett, kurator ved Kentucky Derby-museet forteller at rasisme var den åpenbare grunnen til at det ble færre og færre mørkhudede jockeyer i konkurransen. Hesteløp ble mer som et yrke, og hvite jockeyer ble dermed mer interessert i å ta over industrien.
Et godt eksempel på dette er behandlingen den siste mørkhudede vinneren av Kentucky Derby i 1902 fikk under et annet løp. Han deltok i et hesteløp utenfor Chicago da han ble dyttet mot gjerdet av en konkurrent. Meningen var å skremme jockeyen og hesten. Kombinasjonen av potensielle skader på både svarte jockeyer og hestene deres førte til at færre mørkhudede ønsket å jobbe i industrien.
Ingen mørkhudede jockeyer tok del i Kentucky Derby fra 1921 til 2000, inntil Marlon St. Julien salte opp.