hpnett
keyboard_arrow_right
Dressurridning

Dressurridning

Dressurridning blir blant ryttere bare omtalt som dressur. I denne sporten skal rytteren vise fram hestens lydighet, smidighet, ferdigheter og fysikk. Samspillet mellom hesten og rytteren blir også vurdert av dommerne, og estetikk er i fokus. Det finnes egne konkurranser der det bare ris dressur, men konkurransegrenen inngår også som en del av feltritt, sammen med terrengprøve og sprangridning.

Konsentrasjon og samspill

Både hest og rytter må konsentrere seg under dressurritt. Hesten skal adlyde rytterens signaler uten å nøle, og rytterens signaler skal være små og minst mulig synlige. Det skal virke som om hesten gjør bevegelsene av seg selv, og de skal være harmoniske og smidige. Hesten skal framstå som villig og oppmerksom på rytterens instruksjoner. Harmonien mellom hest og rytter er svært viktig. Det krever mye trening å oppnå et slikt bånd mellom hest og rytter, og gode dressurryttere trener mye både alene og med trener.

Innen dressurritt skal rytteren bruke svarte ridestøvler, lyse ridebukser, hvit skjorte, kalvekryss med nål, ridejakke eller frakk (jakke opp til MA, frakk i øvre klasser) og hjelm/hatt (hjelm er påbudt til og med klasse MB). FEIs regler sier at ryttere ikke kan bruke hatt før de fyller 19 år.

Konkurransereglene

I motsetning til for eksempel sprangridning, får rytteren vite dressurprogrammet i god tid før konkurransen. Det konkurreres på to ulike baner. Alle baner er 20 meter brede, men de kan være enten 40 eller 60 meter lange. Banene har bokstaver som gjør det lettere å huske hvor de ulike øvelsene skal gjøres. Bokstavene A, B, C, E, F, H, K, M, P, R, S og V er plassert på gjerdet (reilen) rundt banen. Bokstavene G, I, X, L og D er plassert inne på banen. De forteller hvor de ulike øvelsene skal utføres.

Klasser innen dressurritt

De lavere klassene innen dressurritt går ut på å vise grunnleggende ferdigheter, som tre gangarter og overgangen mellom dem. Mer avanserte øvelser legges til etter hvert. Utøverne kvalifiserer seg til høyere klasser ved å ri godt og få høye poengsummer, som igjen viser at de mestrer øvelsene.

Hovedklassene innen sporten er som følger:

  • LC – lett C, med litt galopp
  • LB – lett B (med sjenkelvikning (skritt) eller fordelsvending, samt rygging)
  • LA – lett A (med galoppbytte, sjenkelvikning, rygging og bakdelsvending)
  • MB – middels B (med galoppbytte, travers, rygging eller bakdelsvending)
  • MA – middels B (med galoppbytte, halvpiruetter og travers)
  • Prix St. George (som MA men med flere galoppbytter)
  • Intermediaire 1 (med flere galoppbytter)
  • Intermediaire 2 (med galoppbytter, piaffe, passage og travers)
  • Grand Prix – internasjonalt konkurransenivå (med piaffe, passage, travers og galoppbytter)Det er også en egen klasse for funksjonshemmede, og sporten er del av det paralympiske programmet. Små barn kan konkurrere i dressur, men da er det en voksen som leier hestene, noe som er med på å øke tryggheten til barnet. Andre klasser er unghesteklasser fra 4 år. Arrangørene bestemmer hvilke klasser som er med på hvert enkelt stevne.

Aldersklasser

Dressurritt deles inn i aldersklasser:

  • Ponniryttere er opptil 16 år
  • Juniorrytter er klassen for ryttere opptil 18 år. Det konkurreres på MB-nivå
  • Unge ryttere er for ryttere fra 16 til 21 år. Ryttere over 18 år blir automatisk plassert i denne klassen. Konkurrerer i klasse Prix St. George, eller egne programmer.
  • Seniorklassen er åpen for ryttere over 16 år. Alle over 21 år defineres automatisk som seniorryttere, og kan ikke konkurrere i andre klasser. Konkurrerer på Grand Prix nivå.

Ryttere kan velge å konkurrere i en høyere aldersklasse, men man kan ikke velge å konkurrere i en aldersklasse man er for gammel til å delta i.